Farge og hukommelse
Hva det er
Et eksperiment på om farge gjør det lettere å huske hverdagsobjekter. Arbeidet startet som en oppgave i emnet IMT4315 Colour in interface design ved NTNU våren 2025. Veileder Phil Green valgte teksten ut for AIC 2025, vi bearbeidet den sammen, og han holdt presentasjonen i Taipei.
AIC, International Colour Association, samler de nasjonale fargevitenskapelige foreningene. AIC 2025 var organisasjonens 16. kongress, arrangert av Color Association of Taiwan.
Oppgaven
Tidligere forskning på farge og hukommelse spriker. Noen studier finner bedre gjenkalling med fargekodet informasjon, andre finner ingen effekt. Mye av spriket kan skyldes forsøksdesign: stimuli med innbyrdes sammenheng lar deltakerne gjette seg til glemte objekter, og tiden i hver fase er ofte dårlig kontrollert. Spørsmålet ble derfor: hjelper farge gjenkallingen når muligheten til å gjette ut fra sammenheng fjernes?
Prøv testen
Hva jeg gjorde
Testdesignet bygde på Kim's Game, en klassisk hukommelsesøvelse. En tidligere variant brukte to kjente scener, en markedsbod og et kontor. Jeg pilottestet den varianten først. Deltakerne resonnerte seg frem til glemte objekter ut fra dem de husket, fordi objektene i hver scene hørte sammen. Scenene ble derfor byttet ut med KI-genererte bilder av hverdagsobjekter uten innbyrdes sammenheng, ett i farger og ett i gråtoner.
Tjue unge voksne deltok, i alderen 20 til 28 år. Alle gjennomførte Ishihara-testen for fargesyn.
Jeg kjørte alle rundene selv, med samme løp hver gang. Femten sekunder eksponering for bildet. Ti sekunder baklengs telling, for å blokkere indre repetisjon. Seksti sekunder muntlig gjenkalling, tatt opp på lyd. Bare eksakte treff ble regnet som riktige, og rekkefølgen på farge og gråtoner ble randomisert mellom deltakerne.
For fargebildet målte jeg fire egenskaper per objekt: lyshet, kroma, relativ størrelse og entropi. RGB-verdier ble konvertert til CIELCh, og hver egenskap ble korrelert mot andelen som husket objektet.
Resultatet gikk mot forventningen. Deltakerne husket i snitt 45 prosent av objektene, likt for farge og gråtoner. Ingen av fargeegenskapene korrelerte med gjenkalling. Relativ størrelse gjorde det, med en korrelasjon på 0,53. For disse bildene betydde plass mer enn farge.
Hvordan det ser ut
-
15 sekunder
Eksponering for bildet
-
10 sekunder
Baklengs telling
-
60 sekunder
Muntlig gjenkalling
| Egenskap | Korrelasjon | Grafisk framstilling |
|---|---|---|
| Lyshet (L*) | −0,032 | |
| Kroma (C*ab) | −0,199 | |
| Fargetone (hab) | 0,046 | |
| Entropi | −0,122 | |
| Relativ størrelse | 0,531 |
Hva jeg ville endret
Samme objekter i begge betingelser. De to bildene inneholdt ulike objekter, og gråtonebildet hadde 17 unike mot fargebildets 20. Da måles ikke bare fargen, men også objektene. Neste versjon ville brukt samme bilde i en farge- og en gråtoneversjon.
Flere deltakere og flere runder. Med 20 deltakere og ett bilde per betingelse er utvalget for lite til å avskrive små effekter. Konklusjonen står for denne studien, ikke for spørsmålet som helhet.
Kontroll på plassering. Vestlige deltakere leser et bilde i et Z-mønster, og objekter øverst til venstre har en fordel. Plassering burde vært balansert eller målt som egen variabel.
Fakta
- Rolle
- Utforming, pilottesting, gjennomføring og førsteutkast, Mathias Sætersdal. Veiledning og revisjon, Phil Green, medforfatter.
- Emne
- IMT4315 Colour in interface design, NTNU, våren 2025. Karakter A.
- Utvalgt
- Teksten var en av to fra emnet som ble valgt ut til AIC 2025.
- Presentert
- På AIC 2025, 16. kongress i International Colour Association, Taipei, 19. til 24. oktober 2025. Phil Green holdt presentasjonen. Jeg reiste ikke.